Om natten spiller underbevisstheten scener fra livet og blander dem med gamle opplevelser, frykt eller hemmelige ønsker. Noen mennesker er besatt av tolkningen av nattvisjoner, mens andre ikke legger vekt på dem. Noen ganger drømmer vi om hyggelige fargerike historier, andre ganger usammenhengende og uforståelige. En natt våknet vi i svette fra et realistisk mareritt. Det er perioder der ingenting drømmer om eller glemmes i flere uker. Hva som virkelig skjer om natten med den menneskelige hjernen, og hvorfor vi ikke husker drømmer?
Faser og løkker
En persons søvn er syklisk, vekslende mellom dype og overfladiske perioder, også kalt langsom og rask. Hjerneaktivitet er ustabil i forskjellige sykluser. I det overfladiske fortsetter det å fungere som om det er våken, i det dype blir den gjenopprettet.
En fjerdedel av hviletiden tas opp av raske faser, som forlenges i løpet av natten. Den lengste perioden oppstår om morgenen. De mest livlige drømmene kommer under raske sykluser, der hjernens aktivitet og øyebollens bevegelser bevares. Hvis oppvåkningen faller på en dyp periode, glemmer folk drømmene om overflatefasen.
Det blir ofte husket at det som er nært knyttet til virkeligheten, fortsetter og utfyller det. Noen ganger er dette en full historie, andre ganger usammenhengende passasjer. Det er bevist at forskjellige typer drømmer kommer i forskjellige faser..
Uansett om en person drømmer om noe realistisk eller rart, er lange minneverdige historier karakteristiske for raske perioder. Drømmebilder er mindre hendelsesbaserte og påvirker mer følelser og opplevelser..
Hvis en sovende person innser at han sover, indikerer dette økt hjerneaktivitet, økt blodstrøm i prefrontale cortex og posterior temporoparietal assosiative områder.
Aktiviteter etter å ha våknet
Drømmeinnholdet huskes ikke fordi om morgenen er hjernen konsentrert om andre ting. Vi er opptatt med å planlegge dagen, høre på musikk, ringe, bla gjennom nyhetsfeeden i dingser. Selv de lyseste drømmende hendelsene forsvinner raskt under påvirkning av morgenrutinen.
Mangelfull hvile
Med konstant mangel på søvn prøver hjernen å gjøre opp for perioder med hvile. Dette fører til forlengelse av noen faser til skade for andre. Grunt søvn om morgenen ofres ofte, som lange intense drømmer henger sammen med.
Funksjoner ved psyken
I sjeldne tilfeller husker en person ikke drømmer, fordi han ikke drømmer. Da snakker vi om nevrologiske eller mentale problemer. Med en fullstendig mangel på drømmer og konstante mareritt, må du jobbe for å forbedre kvaliteten på søvnen.
Å bevise at en person drømmer hele tiden er en vanskelig oppgave. Hvis drømmer ikke blir husket, betyr ikke det at de ikke er det. Forstyrrelser i faser, søvnløs søvn, oppvåkning i en dyp periode påvirker minnene.
Noen ganger er det å drømme om natten ikke assosiert med livlige følelser eller et tydelig plott, men hjernen opprettholder alltid et visst aktivitetsnivå. Den menneskelige psyken er selektiv og er tilbøyelig til å gripe uvanlige og spennende øyeblikk. Den filtrerer resten og sparer energi. Derfor blir de vanlige hverdagslige tingene umiddelbart glemt, slettet fra minnet.
Drømmer er ennå ikke studert. Det er tilfeller av vitenskapelige funn og kreative ideer som har lagt seg om natten. Kanskje vi glemmer det vi drømte mister noe viktig. Det er en oppfatning at psyken om natten behandler følelser og opplevelser og filtrerer ut det overskytende. Folk glemmer drømmer fordi hjernen beskytter dem mot unødvendig informasjon. Dette betyr ikke at hukommelsen ikke kan trenes. De jobber med det, forbedrer søvnkvaliteten og konsentrerer seg om morgenen om det de så om natten.
Hvorfor er det slik at vi bare husker noen av drømmene våre? Er det en spesifikk grunn til at visse drømmer forblir hos oss, mens andre bare blir glemt? Jeg lurer på hvorfor minnet om drømmer er så selektivt og hva som bestemmer hvilke drømmer vi husker. Er det et vitenskapelig forklaring på dette fenomenet?
Det er flere faktorer som kan påvirke hvorfor vi bare husker noen av drømmene våre. En mulig grunn er at vi ofte glemmer drømmer på grunn av den raske overgangen fra drømme- til våken tilstand. Drømmene våre er mest intense under REM-søvn, og når vi våkner opp, skjer det en umiddelbar overgang fra denne drømmetilstanden til våkenhet. Dette kan føre til at drømmene blir raskt glemt, siden minnet ikke får tid til å lagre informasjonen ordentlig.
En annen faktor kan være at vi lettere husker drømmer som er emosjonelt intense eller som har en spesiell betydning for oss. Disse drømmene kan aktivere hjernens belønningssystemer og derfor får de større sjanse til å bli husket.
Vitenskapen har forsøkt å forstå drømmenes natur og huskbarheten deres. En teori er at drømmer blir lagret i langtidsminnet når de oppfattes som viktige og relevante for oss. En annen teori er at det er en selektiv prosess som skjer i hjernen for å filtrere ut unødvendig informasjon. Dette kan være grunnen til at bare noen drømmer blir husket, i tråd med hjernens behov for å bevare minner som er nyttige eller meningsfulle.
Selv om det er vitenskapelige teorier, er det fortsatt mye vi ikke vet om drømmer og hvorfor vi husker noen fremfor andre. Studier fortsetter å forske på dette fenomenet for å gi en dypere forståelse av vår drømmeverden og minneprosessene som er involvert.